«Bolero er et av det 20. århundrets mest berømte musikkverk, komponert av den franske komponisten Maurice Ravel i 1928. Verket, som opprinnelig var tenkt som en ballett, har blitt et musikalsk symbol på modernisme og eksperimentell komposisjon.

Maurice Ravel fikk i oppdrag å lage en ballett av den fremragende ballerinaen Ida Rubinstein. Komponisten bestemte seg for å skrive noe uvanlig: et verk med en enkel rytmisk og melodisk struktur som gradvis skulle øke i intensitet. Det var denne ideen som dannet grunnlaget for Bolero – en uforanderlig melodi som gjentas gjennom hele verket, men som instrumenteres og utvikles forskjellig for hver gang, noe som skaper en effekt av følelsesmessig opphøyelse. «Bolero er basert på den spanske folkedansen med samme navn, men Ravel endret den tradisjonelle strukturen betydelig, og skapte et musikkstykke som ikke har den vanlige formen for utvikling. Melodien gjentas 18 ganger, og orkesterets instrumenter kommer gradvis til, noe som skaper en kontinuerlig økning i intensitet.

Den opprinnelige oppsetningen av balletten til musikken av Bolero fant sted i 1928, kort tid etter premieren på musikkverket. Ida Rubinstein fremførte selv tittelrollen i ballettens premiere på Opéra Garnier i Paris.

Koreografien til denne produksjonen ble skapt av Bronislava Nizhynska, en anerkjent ballerina og koreograf. De første versjonene av balletten var mer i tråd med den klassiske dansetradisjonen, men musikken krevde en ukonvensjonell tilnærming.

En spesiell plass i den rike historien om Bolero-produksjoner inntar versjonen skapt av den fremragende ukrainske koreografen Anatoly Shekera. Hans oppsetning, som ble satt opp i 1985 på Taras Sjevtsjenko nasjonale akademiske opera- og balletteater i Ukraina, er en av de mest fremtredende tolkningene av verket i Øst-Europa. Shekera, en anerkjent mester på den ukrainske ballettscenen, klarte å finne en ny tilnærming til Ravels musikk ved å kombinere tradisjonene fra den ukrainske ballettskolen med de modernistiske intonasjonene som ligger i Bolero. Hans tolkning tok ikke bare sikte på å formidle musikkens dramatiske utvikling, men også på å vise hvordan hvert element i dansekomposisjonen gradvis «eksploderer» sammen med musikken.

I Chéqueras versjon ble hovedvekten lagt på den kollektive kraften i danseensemblet. Han bygget opp koreografien slik at danserne syntes å bli en del av et stort maskineri som hele tiden beveget seg fremover, og som gjenspeilte den kontinuerlige rytmen og oppbyggingen i Ravels musikk. Shekera skapte en hypnotisk effekt når danseensemblet var i konstant bevegelse, noe som ga inntrykk av at scenen levde med musikken. Dette understreket verkets dramatikk og dype emosjonelle innhold.

Shekeras oppsetning av Bolero ble svært populær i Ukraina og fikk stor internasjonal anerkjennelse. Den var bemerkelsesverdig ikke bare for sin sofistikerte fremføringsteknikk, men også for sin emosjonelle intensitet, som understreket musikkens kraftfulle dynamikk. Denne tolkningen brakte den ukrainske stemmen inn i den globale dialogen rundt Bolero, videreførte tradisjonen med å tolke den på nye nivåer og viste hvordan Ravels musikk kan åpnes opp fra nye vinkler i dans.